Bloggoppgave uke 48

Dersom jeg skulle vært en av karakterene i Snømannen, hadde jeg valgt Gunnar Hagen. Vi hører ikke så mye om Gunnar, men han er sjefen for voldsavsnittet. Grunnen til at jeg ville vært Gunnar, er fordi han tar sjefs avgjørelsene og har oversikt. Det er sjelden Gunnar som utfører arbeidet. Hans jobb er å sette arbeidet igang og følge med på at arbeidet blir fullført. Når for eksempel Harry kommer med en av sine ideer til Gunnar, er det Gunnar som avgjør om ideen blir utført eller ikke. Det må være gøy å kunne bestemme hva som skal gjøres uten at man selv må slite med å utføre det. Selvfølgelig kan det være utfordrende å vite hva som er riktig å gjøre. Gunnar er ikke alltid sikker på om han gjør det som er mest riktig, men han prøver og etterhvert finner han ut om det var riktig eller galt. Når det han trodde var riktig ble galt, må han takle negative tilbakemeldinger. Dette er sikkert vanskelig, men så kommer det en gang hvor han har tatt en riktig avgjørelse. Da vil han få masse skryt og ære!

Gunnar møter motgang og medgang. Jeg liker begge deler. Dersom det ikke går imot noen ganger, setter man ikke pris på de gangene alt går riktig retning. Sjefs avgjørelsene kan være vanskelig, men kan gi resultater. Resultatene får han ved å se på at arbeidet blir utført. Dette må være spennende, nervepirrende og gøy. En annen grunn til at jeg ville vært Gunnar, er fordi det er jo ikke negativt å ha god lønn ;)

Bloggoppgave uke 46

Min rolle under dramatiseringsoppdraget

Dette gikk bra: 
- Øvings rollen: Jeg kommuniserte godt med de andre i gruppa. Var med å hjelpe til med å lage replikker, samtidig som jeg prøvde å hjelpe til med å finne det karakteristiske med de ulike rollene i kapittelet. 
- Skuespillerrollen som Bjørn Holm: Snakket høyt, og prøvde å leve meg inn i rollen som en småtøff totning.
- Tilskuer: Satt stille og sa ingenting.
Dette kunne jeg gjort annerledes:
- Øvings rollen: Skulle tatt litt mindre ansvar med å lage replikker, sånn at jeg fikk øvd mine egne replikker bedre.
- Skuespillerrollen som Bjørn Holm: Hadde ikke så god kontakt med de som så på. Jeg burde veksla blikket mer mellom manuset, personene i stykket og "publikum".
- Tilskuer: Burde tatt notater av det som skjedde. Da hadde det vært lettere å huske hva handlingen var.

Hva jeg syntes om å arbeide med en skjønnlitterær tekst på denne måten

Det jeg likte godt med å jobbe med teksten på denne måten, var først og fremst at det var morsomt. Lage replikker og prøve å ligne mest mulig på den personen man skule være i teksten, lagde mye latter. Det kunne også være utfordrende ettersom det ikke alltid var like lett å finne kjennetegnene til personene i teksten. Selvfølgelig var det veldig gøy å sitte å se på presentasjonene til slutt. En annen ting som jeg likte godt var at de aller fleste gruppene hadde plukka ut det viktigste fra teksten. Som for eksempel når Harry skulle fortelle om tankene hans rundt liket, Rafto, ble det kutta ned til hovedpoenget hans. Det gjør det lettere å få med seg det viktigste.

En ting jeg likte mindre godt, var at det ikke var så lett å få med seg alt som skjedde og ble sagt. Ikke alle snakket like høyt og tydelig, og i tillegg fikk vi ikke så lang øvings-tid så det ble ikke så lett å leve seg inn i rollen. De som klarte å leve seg inn i rollen derimot var det veldig lett å følge med på. Det tror jeg er fordi de tar oppmerksomheten og gjør det mer interessant å se på. Handlingen er da letter å få med seg. 

Oppsummering av kapittel 14

Harry og Katrine har nettopp kommet hjem fra Bergen, hvor de fant Gert Rafto død i kjøleskapet på hytta si. Gunnar, Bjørn, kriminalsjefen og flere på politistasjonen er samlet på politihuset, og hører på Harry forteller om funnet og hva han tror har skjedd. De kommer fram til at drapet på Gert ikke var en del av planen til drapsmannen, men at Gert visste for mye. Dermed ble han drept. Idar Vetlesen er den eneste de har som mistenkt for øyeblikket og de bestemmer seg for å arrestere han. Harry drar til huset hans, men der møter han bare hans mor. Hun forteller at Idar dro ut for flere timer siden og sa at han skulle være tilbake om litt. Noe som han ikke var. På veien tilbake får Harry høre over radioen at en mannlig lege i tretti åra er ettersøkt og satt i forbindelse med Snømanndrapene. Da han kommer tilbake på politihuset, finner han Katrine i kantina. De snakker om den voldsomme reaksjonen hennes da de vant Rafto. Hun forklarer det med at hun mistet kontrollen. Akkurat i det hun lente seg mot Harry kommer Bjørn rasende inn og forteller at både Vetlesen og Rafto er på nyhetene nå. Midt oppe i kaoset ringer Mathias til Harry og forteller at Idar hadde ringt til han for ikke så lenge siden. Han hadde spurt etter det livsfarlige stoffet carnadrioxid. 

Når Harry kommer hjem er det tegnet et åttetall på veggen. Den natta sover han veldig urolig. Mareritt om åttetall med hode til Sylvia Ottersen på toppen.

Kulturmøter og kulturkonflikter i Snømannen

I Snømannen er det flere forskjellige kulturmøter og kulturkonflikter. Politihuset, "horehuset", legekontoret på Bygdøy, pressen, alle disse yrkene har sin egen kultur. Vi har for eksempel et møte mellom Harry og eieren av "horehuset" i Oslo. Der begge er på jobb. Harry følger reglene som politikulturen har. Mens for eieren av "horehuset" er det viktig å beskytte bedriften og kundene sine. Dette skaper en kulturkonflikt når Harry skal spørre ut om hva Idar Vetlesen gjør på horehuset. Harry stiller eieren rutine spørsmål som eieren ikke har så veldig lyst til å svare på, fordi han vil beskytte bedriften sin. Det blir en liten konflikt mellom de to, ettersom eieren ikke er så samarbeidsvillig med Harry i starten. Etterhvert forteller han Harry ganske mye ettersom han har skjønt at Idar ikke er en av kundene han vil beholde over lengre tid. Dette er en kulturkonflikt mellom politikulturen og bedriftkulturen. 

Det er også forskjellig kulturer mellom personene i teksten. Harry har en egen identitetkultur, som er særpreget at han er sta, smart og liker å drikke. I teksten møter han veldig mange forskjellige personer med sin egen identitetkultur. For eksempel Gunnar Hagen, som er sjefen til Harry. Ettersom Harry noen ganger får ideer som går imot det Gunnar har tenkt, prøver han alltid å overtale han med det han selv tenker er smartest. Dette blir fort en konflikt mellom du ulike identitetkulturer. Gunnar er jo sjefen og det er han som bestemmer. Dermed er det hans plan som skal følges. Harrys må virkelig legge ut og forklare hvorfor han syntes han ide er den beste. Noen ganger ender det med at Harrys gode overtale metoder går over Gunnars stahet. Andre ganger er det omvendt. Det blir ihvertfall en konflikt mellom to identitetkulturer. 

Bloggoppgåve veke 43

Harry Hole

Ved første augeblikk kan ein fort bli skremt av utsjåande til Harry. Han er ein mørk høg mann i 40 åra, kor rynkene allereie har kome. Den slanke, men breiskuldra kroppen er ca. 190 cm høg. Harry har mange eigenskapar som gjer han til eit Individ. Vi har lese om både ein snill, omsorgsfull, viljesterk og barsk Harry.

Harry er ein sikker, men også usikker person. På jobben er han sikker. Der har han kontroll og han veit som regel kva som må gjeras. Han er ikkje redd for å si meininga si og tek heller nokon sjansar enn å vente på at noko skal skje. Utanfor jobben får vi sjå ein litt meir usikker Harry. Det er ikkje alltid han har kontroll på seg sjølv og han har veldig lett for å ta seg litt for mange drinkar. På fritida får vi også glimt av ein følsam Harry. Han tek lett til tårane og det skal ikkje mykje til for å røre han. Dermed er Harry ein dynamisk person, fordi han varierer mellom å vere ein sikker og ein usikker person.

Bjørn Holm

Bjørn er ein morosam totning, som skaper liv i romanen. Språket hans kan til tider vere skarpt og barskt, men han meiner det berre godt. Han er som regel i godt humør, men kan også bli ganske irritert og frustrert til tider dersom ikkje saker og etterforskinga går som det skal. Eg meiner derfor at Bjørn er eit individ. Personlegheita til Bjørn endrar seg ikkje, men han kan endre meiningane sine etter andre sine personers synspunkt i ein sak. Dermed vert Bjørn ein statisk person.

Jonas Becker

Jonas er sonen til Birte og Fillip Becker. Han er ein liten beskjeden gut på rundt 10 år. Til å vere så ung er Jonas ein sterk gut. Han opplever mykje skummelt og uvanleg, men det bryt han ikkje ned. Forholdet hans til foreldra sine er veldig forskjellig. Han er veldig glad i mor si og høyrer på det ho seier. Dei har betre kontakt enn Jonas og Fillip. Når han er med far sin er han ein meir stille og beskjeden gut som ikkje lika å høyre på far sin. Dermed er Jonas ein dynamisk person. Han er også eit Individ ettersom han er sterk, beskjeden og omsorgsfull.

Bloggoppgave uke 42

Miljøet i Snømannen:

Tidsperioden handlingen er lagt til: er år 2004, bortsett fra første kapittelet i boka som er i 1980. I det første kapittelet er samfunnet på vei inn i den moderne verdenen. Folk kjører bil og hører på radioen. Det er også presidentvalg i Amerika på denne tiden. I år 2004 er alt mye mer moderne. Folk har vekkeklokke med radio, pc, mobiltelefon, tv osv.. Folk må ikke lengre gå trapper for å komme til sjette etasje, de tar heisen. Også på denne tiden er det presidentvalg i Amerika og nyhetene spekulerer rundt hvem som blir Amerikas neste president.

Samfunnsforhold: Handlingen foregår hele tiden i Norge, som vil si at de lever et ganske så fritt samfunn. I boka snømannen sirkulerer handlingen mye rundt politimiljøet og de som jobber der. Personene i teksten går på jobb til de tidene de skal, men ettersom de fleste personene jobber som politi kan de bli kalt inn på forskjellig tider på døgnet. De har en god kommunikasjon og på politihuset er det vanlig å hjelpe hverandre fram til saken er løst. Etter jobb tar de seg kanskje en tur på en pub, bruker tid på familien eller bare drar hjem å leser aviser, slår på tv'en og slapper av.

Arbeidslivet: På politihuset hvor Harry Hole jobber med sine kolleger er miljøet ganske spesielt. Det er nok ikke alle politimiljø som er sånn. Alle trives godt sammen og de er ikke bare kolleger, men også venner. Selv om det kan være heftige diskusjoner og overtalelser til tider, ender det som oftest med at Harry får det som han vil. Noen irritasjoner kan det komme ut av dette, men til slutt ser alle at det var det beste og blir venner igjen. I starten av boka var det ganske stille og rolig på politihuset, men plutselig ble det travelt. Drap skjedde og alvorlige saker måtte tas tak i. Det ble mye å gjøre og hverdagene ble travle. Papirer og nye saker som skal undersøkes, spor og tanker om hva som kan ha skjedd diskuteres. Det hakkes løs på tastaturer for å finne fakta og informasjon som kan hjelpe til i etterforskningen.

Naturgeografiske omgivelser: Boka er mest preget av bymiljø. Så langt i har vi vært i to norske byer, Oslo og Bergen. Det går mot slutten av høsten og kulden kommer krypende innover byene. Veier, hustak, trær og bymiljøet dekkes av et hvitt lag med kram og våt snø. Skogen er en skummel, mørk og dyster plass, som det krever stort mot å vandre inn i. Selv om Oslo ikke består av mye skog, hender selvfølgelig drapene på de skumleste stedene.

Interiør: Harry Hole bor i en liten leilighet i Sofies gate i Oslo. Den lille leiligheten består av gang, soverom, bad, kjøkken og stue. De spartanske møblene setter et nymotens, men likevel litt gammeldags preg på leiligheten. Til tross for den noenlunde ordentlige tilværelsen hos Hole, har det klart å krype seg muggsopp inn i veggene.

Handlingsreferat og synspunkter etter 5 kapitler av Snømannen

1. Handlingsreferat: I første kapittelet av boka får vi høre om en kvinne som er utro. Hun drar på besøk til mannen hun er utro med, mens sønnen hennes sitter i bilen og venter. Da hun kommer tilbake er gutten stille og redd. Etterhvert sier han at de kommer til å dø. Videre i boka møter vi betjent Harry Hole. Han jobber på politihuset i Oslo, hvor Katrine Bratt nettopp har startet. Det er stille på politihuset og det er lite som skjer, inntil en kvinne med navnet Birte forsvinner. Harry, Katrine og Skarre er i huset til Birte og snakker med sønnen Jonas, naboen og mannen til Birte, Fillip Becker. Utenfor huset dems står det en snømann som kikker rett mot huset. Harry kommer fram til at Birte ikke har dratt fra huset frivillig. Fillip Becker har vært i Bergen dermed utelukker de han som misstenkt.
   
   I Bergen har det skjedd en drap på Laila Aasen. Ved drapsåstedet er det laget en snømann. Etterforsker Gert Rafto er på saken. Han drar til Onny Hetland, Lailas beste venninne for å finne ut mer om drapet. Han får opplysninger fra henne og like etterpå blir han oppringt av personen han tror er drapsmannen. De avtaler et møtested og møtes aleine. Gert gjenkjenner personen. Drapsmannen legger ut om drapet på Laila og hva han nå har gjort med Onny. Gert er skjelven og mulighetene hans er små.
2. Siden det er andre gangen jeg leser boka, legger jeg merke til nye ting som jeg ikke har lagt merke til før. Det er fortsatt spennende å lese, men jeg føler det er mye mer detaljer enn sist gang jeg leste den. Det er mye detaljer som ikke er så viktig, men som gjør det lettere å skape seg et bilde av teksten. Til tider kan det bli for mye detaljer. Bortsett fra det er boka veldig spennende fordi det skjer mye hele tiden. 

Snømannen

På framsiden av boka er det jo bilde av en snømann med mange terningkast 6 under. Det tyder jo på at boka er veldig bra!

Jeg tror at boka kommer til å handle mye om snømannen eller snømenner. Jo Nesbø skriver krim, dermed blir det nok en del drap og andre ting som må etterforskes. Etterforskeren er Harry Hole og politiet i Oslo.

Mannen som elska Yngve

Jeg syntes det første kapitlet i boka "Mannen som elska Yngve", var et kapittel med veldig mye informasjon. Mye historie som ikke var så interessant, og som gjorde det vanskelig å følge med til tider. Dermed gikk en del inn det ene øret og ut det andre. Mot slutten av kapitlet når det ble mindre historie og mer om Jarle Klepp. Da ble det litt mer interessant.

Utover i boka tror jeg det kommer til å handle mye om Jarle og Yngve. Det er litt tidlig å vite hva som kommer til å skje videre i boken. Siden tittelen heter "Mannen som elska Yngve", tror jeg kanskje at Jarle forelsker seg i Yngve. Om det er gjensidig fra Yngve sin side vil tiden vise.

Norsk som et fag

Etter ti år med norsk har jeg funnet ut at noe er mindre morsomt, mens andre ting er gøy og spennende. Sjangeren artikkel og språkhistorie, er de to temaene vi har jobbet mye med og som jeg er blitt litt lei. Jeg syntes fortelling er morsomt! Det er gøy å fantasere og skape sin egen historie. Har hørt at det er mye artikkelskriving på vgs, men håper vi får skrive litt fortellinger også. 

Jeg ser for meg at norsk faget er et stort fag, med mye skriving men også en del muntlig. Regner med at vi skal innom flere sjangere og at det stadig kommer til å komme nye utfordringer. Jeg liker utfordringer og håper de kan gjøre at jeg blir bedre i norsk. 

For å holde motivasjonen oppe skal jeg arbeide med faget på ulike måter. Jeg skal følge godt med i timene og jobbe med det vi får beskjed om. Regner med at det blir dager/uker hvor vi ikke får lekse, men da kommer jeg mest sannsynlig til å jobbe litt allikevel. Det et ihvertfall målet!

Lærerplanen ser interessant, stor og lærerik ut. Det er flere av målene som jeg ikke har vært så mye borti før, så det blir interessant å lære om de.