Min rolle under dramatiseringsoppdraget
Dette gikk bra:- Øvings rollen: Jeg kommuniserte godt med de andre i gruppa. Var med å hjelpe til med å lage replikker, samtidig som jeg prøvde å hjelpe til med å finne det karakteristiske med de ulike rollene i kapittelet.
- Skuespillerrollen som Bjørn Holm: Snakket høyt, og prøvde å leve meg inn i rollen som en småtøff totning.
- Tilskuer: Satt stille og sa ingenting.
Dette kunne jeg gjort annerledes:
- Øvings rollen: Skulle tatt litt mindre ansvar med å lage replikker, sånn at jeg fikk øvd mine egne replikker bedre.
- Skuespillerrollen som Bjørn Holm: Hadde ikke så god kontakt med de som så på. Jeg burde veksla blikket mer mellom manuset, personene i stykket og "publikum".
- Tilskuer: Burde tatt notater av det som skjedde. Da hadde det vært lettere å huske hva handlingen var.
Hva jeg syntes om å arbeide med en skjønnlitterær tekst på denne måten
Det jeg likte godt med å jobbe med teksten på denne måten, var først og fremst at det var morsomt. Lage replikker og prøve å ligne mest mulig på den personen man skule være i teksten, lagde mye latter. Det kunne også være utfordrende ettersom det ikke alltid var like lett å finne kjennetegnene til personene i teksten. Selvfølgelig var det veldig gøy å sitte å se på presentasjonene til slutt. En annen ting som jeg likte godt var at de aller fleste gruppene hadde plukka ut det viktigste fra teksten. Som for eksempel når Harry skulle fortelle om tankene hans rundt liket, Rafto, ble det kutta ned til hovedpoenget hans. Det gjør det lettere å få med seg det viktigste.
En ting jeg likte mindre godt, var at det ikke var så lett å få med seg alt som skjedde og ble sagt. Ikke alle snakket like høyt og tydelig, og i tillegg fikk vi ikke så lang øvings-tid så det ble ikke så lett å leve seg inn i rollen. De som klarte å leve seg inn i rollen derimot var det veldig lett å følge med på. Det tror jeg er fordi de tar oppmerksomheten og gjør det mer interessant å se på. Handlingen er da letter å få med seg.
Oppsummering av kapittel 14
Harry og Katrine har nettopp kommet hjem fra Bergen, hvor de fant Gert Rafto død i kjøleskapet på hytta si. Gunnar, Bjørn, kriminalsjefen og flere på politistasjonen er samlet på politihuset, og hører på Harry forteller om funnet og hva han tror har skjedd. De kommer fram til at drapet på Gert ikke var en del av planen til drapsmannen, men at Gert visste for mye. Dermed ble han drept. Idar Vetlesen er den eneste de har som mistenkt for øyeblikket og de bestemmer seg for å arrestere han. Harry drar til huset hans, men der møter han bare hans mor. Hun forteller at Idar dro ut for flere timer siden og sa at han skulle være tilbake om litt. Noe som han ikke var. På veien tilbake får Harry høre over radioen at en mannlig lege i tretti åra er ettersøkt og satt i forbindelse med Snømanndrapene. Da han kommer tilbake på politihuset, finner han Katrine i kantina. De snakker om den voldsomme reaksjonen hennes da de vant Rafto. Hun forklarer det med at hun mistet kontrollen. Akkurat i det hun lente seg mot Harry kommer Bjørn rasende inn og forteller at både Vetlesen og Rafto er på nyhetene nå. Midt oppe i kaoset ringer Mathias til Harry og forteller at Idar hadde ringt til han for ikke så lenge siden. Han hadde spurt etter det livsfarlige stoffet carnadrioxid.
Når Harry kommer hjem er det tegnet et åttetall på veggen. Den natta sover han veldig urolig. Mareritt om åttetall med hode til Sylvia Ottersen på toppen.
Kulturmøter og kulturkonflikter i Snømannen
I Snømannen er det flere forskjellige kulturmøter og kulturkonflikter. Politihuset, "horehuset", legekontoret på Bygdøy, pressen, alle disse yrkene har sin egen kultur. Vi har for eksempel et møte mellom Harry og eieren av "horehuset" i Oslo. Der begge er på jobb. Harry følger reglene som politikulturen har. Mens for eieren av "horehuset" er det viktig å beskytte bedriften og kundene sine. Dette skaper en kulturkonflikt når Harry skal spørre ut om hva Idar Vetlesen gjør på horehuset. Harry stiller eieren rutine spørsmål som eieren ikke har så veldig lyst til å svare på, fordi han vil beskytte bedriften sin. Det blir en liten konflikt mellom de to, ettersom eieren ikke er så samarbeidsvillig med Harry i starten. Etterhvert forteller han Harry ganske mye ettersom han har skjønt at Idar ikke er en av kundene han vil beholde over lengre tid. Dette er en kulturkonflikt mellom politikulturen og bedriftkulturen.
Det er også forskjellig kulturer mellom personene i teksten. Harry har en egen identitetkultur, som er særpreget at han er sta, smart og liker å drikke. I teksten møter han veldig mange forskjellige personer med sin egen identitetkultur. For eksempel Gunnar Hagen, som er sjefen til Harry. Ettersom Harry noen ganger får ideer som går imot det Gunnar har tenkt, prøver han alltid å overtale han med det han selv tenker er smartest. Dette blir fort en konflikt mellom du ulike identitetkulturer. Gunnar er jo sjefen og det er han som bestemmer. Dermed er det hans plan som skal følges. Harrys må virkelig legge ut og forklare hvorfor han syntes han ide er den beste. Noen ganger ender det med at Harrys gode overtale metoder går over Gunnars stahet. Andre ganger er det omvendt. Det blir ihvertfall en konflikt mellom to identitetkulturer.
