Den gotiske romanen

Sammenligning av gotiske romanen og dagens vampyrserier

Den gotiske romanen kjennetegnes av det middelalderske og mystiske. Romanene er ofte overdrevet og overnaturlige, hvor mennesket står i sentrum i en fargerik og kaotisk verden. Dette finner vi igjen i flere vampyrserier idag. Twilight og Vampire Diaries er to eksempler på vampyr-serier/filmer fra dagens samfunn. I begge disse står menneske i sentrum, men de lever i en fargerik verden i nåtiden og ikke i en kaotisk, fargerik verden fra middelalderen. Disse seriene er skrevet og koblet mer opp til dagens samfunn og er ikke fullt så middelaldersk som gotiske romaner. Likevel finner vi og middelalderske trekk igjen i seriene som mørkt, dystert og mystisk stemning. 

Hvorfor jeg tror denne sjangeren er så populær

Den er skiller seg veldig ut fra andre sjangere med overdrivelse, mennesker som blir gjort om til et annet vesen og ikke minst den mystiske spenningen uvitende spenningen gjennom historien. Samt i denne sjangeren lever man seg inn i en annen verden og får tankene på noe annet enn dagens samfunn. 

Oppsummering av språkarbeidet til Ivar Aasen og Knud Knudsen

Ivar Aasen og Knud Knudsen er sentrale personer i norsk språkhistorie. De to har utformet de to norske skriftspråkene vi har idag, nynorsk og bokmål.

Ivar Aasen 

Ivar Aasen var skaperen av nynorsk, "nynorskens far". Han ville at Norge skulle ha et eget skriftspråk basert på norske dialekter. Nynorsken består dermed av en kombinasjon av de norske dialektene, fra Sørlandet og opp til Tromsø og norrønt. Aasen tok utgangspunkt i bygdemålene når han skapte nynorsken. Bymålene er dermed ikke en del av nynorsken. 

I tillegg til å være nynorskens far, var Aasen også en representert dikter. Han har blant annet skrevet diktet "Nordmannen". I 1848 ga han også ut sin første ordbok "Det norske Folkesprogs Grammatik".

Knud Knudsen

Knud Knudsen er mannen bak skriftspråket bokmål også kalt riksmål. Han ville at det norske skriftspråket skulle bygge på "dannet dagligtale" som på den tiden var dansk. Knudsen ville ha minst mulig fremmedord i det nye skriftspråket. Det nye skriftspråket skulle gradvis fornorskes gjennom byfolkets og middelklassens dagligtale. I 1842 fikk han godkjennelse for å fornorske skriftspråket og skrivemåten.

Knudsen har også gitt ut en del verk. Blant annet "Haandbog i dansk-norsk sprglære" i 1856 og "Den landsgyldige norske uttale" i 1876.

Evaluering av bibliotekutstilling 2STA

Pomp. prakt og makt

Veldig kreativ plakat og med fin inndeling som gjør at budskapet kommer raskt frem. Her er det snakk om mektige mennesker, rikdom og skjønnhet. Plakaten får frem det viktigste samtidig som den også har med noen morsomheter. Et eksempel er "Fun fact: Ludvig 14. var bare 155 cm høy, og brukte derfor høye hæler." Denne setningen står i den første ruta og skaper en livlig stemning som gjør at jeg får lyst til å lese videre. 

Renessansen

Budskapet i denne plakaten når ikke helt frem til meg. Ut fra overskriften var det første jeg tenkte at her får vi generell informasjon og kjennetegn ved renessansen. Det stemte altså ikke. Etter å ha lest litt mer blir jeg usikker på om det er reiser og oppdagelser, trykkekunsten eller begge deler de vil fortelle om? Hadde de koblet disse sammen eller delt plakaten i to med to forskjellige overskrifter, ville det blitt mer tydelig hva de ville fortelle. Det som er bra er at informasjonen som er skrevet er kort og konkret. Da er det lettere å få med seg å huske det som står der. 

Humanismen i renessansen (1300-1500)

Veldig lett å forstå hva plakaten vil fortelle. Den illustrerer også med bilder som passer til teksten. De har skrevet opp punkt nedover, med det viktigste innenfor temaet. Punktene er sentrale, som gjør det lettere å lære om temaet. Plakaten er ellers litt lite kreativ. Dersom de hadde klippet plakaten som et menneske, ville budskapet kommet enda mer tydelig og de hadde scoret topp på kreativitet!

Opplysningstiden - 1700 - tallet

Plakaten er full av stikkord som kjennetegner opplysningstiden. Vi får en generell oversikt over hva perioden handler om og ihvertfall jeg begynner å tenke selv rundt stikkordene. Nederst på plakaten har de nevnt flere navn. Stikkord om disse personene ville gjort det enklere å forstå hvorfor de var viktige personer innenfor denne perioden. 

Uro i Barokken

De starter med en underoverskrift som setter oss rett inn i temaet. Her er det snakk om trettiårskrigen og hendelsene der. Istedenfor å skrive rett på plakaten har de laget lapper som gjør inndelingen av informasjonene mer oversiktlig. En kreativ måte og skape oversikt på. Informasjonen som står er relevant, men dersom de hadde kortet den ned litt ville det blitt lettere å lære. Nederst på plakaten har de oppsummert med enden på krigen. Den er fremhevet med større skrift, som gjør at det er lettere å forstå viktigheten. 

Evaluering av bibliotekutstilling - 2STB

Folkeopplysning og vitenskap:
Det var veldig oversiktlig å ha en tidslinje, med inndeling av barokken, opplysningstiden og renessansen. De har bare med det viktigste innenfor folkeopplysning og vitenskap, likevel syntes jeg ikke plakaten illustrerer godt nok at det er det som er temaet på plakaten. Flere bilder, ordtak eller tegninger hadde gjort plakaten bedre. 

Komedie:
Denne plakaten vil fortelle oss om kjennetegnene innenfor komedie i de ulike tidsperiodene. Gjennom gode eksempler og generelle kjennetegn innenfor komedie, syntes jeg plakaten nådde igjennom til meg. Oppramsing gjorde det enklere å forstå, selv om plakaten i sin helhet besto av veldig mye tekst og litt lite kreativitet. Morsomme bilder og illustrasjon av komedie på den tida, ville gjort plakaten bedre.  

Renessansen, Barokken og Opplysningstiden om kjærlighet:
Første inntrykk: uoversiktlig. Trodde først at plakaten skulle fortelle generelt om de tre tidsperiodene. Ettersom det sto med stor tekst virket det mest sannsynlig. Etter å ha lest videre nedover skjønte jeg at plakaten handlet om kjærlighet. Morsom vri med luker som vi måtte åpne for å lese om tekstene. Fine eksempler på tekster om kjærlighet fra den tiden. Det er også tekster som vi har hørt om, og det gjør det lettere å koble det inn i temaet. 

Kritikk av Autoriteter:
Veldig fin inndeling, med korte og presise setninger. De har forklart fra bunn av hva de skal snakke om og kommet med gode eksempler rundt temaet. Plakaten ser veldig bra ut og de har tatt med viktige personer innenfor det "å kritisere folk med makt". Dette var min favorittplakat!

Reiser i Litteraturen:
Plakaten er oversiktlig med fin inndeling av de tre tidsperiodene, Teksten er litt uinteressant og fanger ikke min interesse. Den er lite kreativ, selv om "reiser i litteraturen" er skrevet på en bølge kunne de godt gjort litt mer ut av det. For eksempel klippe i plakaten og ta med flere bilder som fra de ulike reisene. Da ville temaet på plakaten kommet tydeligere frem. 

Døden

Kreativ overskrift! Jeg skjønner med en gang hva de skal snakke om og den tar oppmerksomheten min. Fin inndeling av de tre tidsperiodene, og perfekte bilder som illustrerer døden i de ulike periodene veldig bra. Teksten er skrevet som en sammenhengende tekst, og det gjør teksten tung å lese. Punkt og stikkord ville gjort plakaten mer interessant å lese. Da ville de også kunne plukket ut den viktigste informasjonen.  

Kort oppsummert syntes jeg det var mange fine plakater med mye nyttig informasjon som passet vår bakgrunn og kunnskap innenfor de tre tidsperiodene. Det mangler litt på førsteinntrykket og kreativitet på noen av plakatene. Det ville gjort det enklere å forstå hva plakaten ville formidle. 

Bloggoppgave salmer/sanger

Før i tida var salmer og sanger et samlingspunkt for flere som satte seg ned, skrev og sang sammen. Spesielt i Kirka var dette en del av fellesskapet og miljøet der. Dette gjelder fortsatt den dag idag. Gamle og nye salmer er mye brukt i kirka idag. Ut fra mine meninger og tanker om dette, tror jeg salmer og sanger var viktigere for fellesskapet og kirka før i tiden. Idag tror jeg sanger er mer viktig for hver enkelt. Alle har hver sin musikksmak som de liker å høre på når det passer dem. Sanger blir selvfølgelig brukt i blant folkemengder også idag, men da tror jeg det er mer for å skape stemning og ikke for sangteksten i seg selv. Når jeg ser på utdraget av Keed af Verden, kier ad Himmelen tenker jeg at dette er en salme hvor teksten betyr/betydde mye. Den teksten minner meg om en sang som betyr utrolig mye for meg, nemlig Adieu med Kurt Nilsen. Sangen i seg selv hadde ingen betydning for meg før jeg brukte den i begravelsen til bestefar. Etter det har sangen virkelig betydd mye for meg, minst like mye som jeg tror Keed af Verden, kier ad Himmelen betydde for noen før i tiden.

Tristan og Isolde

Spm. 1. Eg trur ikkje trylledrikken er nemnt i filmen fordi i filmen er ikkje mora til Isolde med. I filmen fekk vi høyre at mora til Isolde døydde tidleg. I teksten derimot sto det at det var ho som hadde laga trylledrikken. Ettersom dei har kutta ut ho i filmen, har dei også kutta ut trylledrikken.

Spm. 2. Situasjon 1: Det er ingen lett situasjon Isolde har kome opp i, men eg syntes ho løyser den på ein grei måte. Ho gjev Tristian mat og det han treng for å overleve, samtidig som ho klarar å halde han i skjul for faren sin. Dermed held ho både Tristian og seg sjølv utanfor fare. Isolde set derimot hjelparen sin i fare, ved å heile tida ta med henne ut for å levere mat og drikke.
Situasjon 2: Isolde må gifte seg med ein ho ikkje elskar som er ein nær venn av den ho eigentleg elskar. Eg syntes ho taklar situasjonen bra i starten, men etterkvart er ho berre meir og meir med Tristian. Dette syntes eg er urettferdig mot han ho har gifta seg med. Ho treg strikken alt for langt og etter mi meining syntes eg Isolde burde sagt ifrå til den ho gifta seg med før.

Spm. 3. Grunnen til at denne typen historier vart til i Mellomalderen trur eg er på grunn av at denne perioda var overgangen til ei nyare tid. Ein bestemte ikkje sjøl kven ein skulle gifte seg, det var kriger og uvennskap, før den nyare tida kom. Historiene vart laga for å vise korleis det var før nyare tid.

Spm. 4. Handlingen foregår i eit gammelt miljø. Med det meiner eg at dei bur i gamle nedslitte hus, under dårlige kår, samtidig som flere av handlingene deira er handlinger vi aldri ville gjort idag. For eksempel når dei sende Tristian ut med båten fordi dei trudde han var dø. Ein kan sikkert finne fleire ulike moraler i teksten, men den eg syntes er tydelegast er "kjærleik gjær ein blind". Gjennom historia møtes Isolde og Tristian i skjul, sjølv om dei eigentleg veit at det ikkje er riktig. Dette er et tema som vi også finn i dagens samfunn og kultur. Denne moralen/kulturen vil eg ikkje seier har påverka miljøet direkte, men handlingane Isolde og Tristian gjorde trur eg er noko alle lærde av.

Spm. 5. Kjærleiken mellom Tristian og Isolde er umogleg, ettersom Isolde vert gifta bort til Kongen som hadde passa på Tristian gjennom mykje av oppveksten. Mannen og Tristian har eit nært band som gjær at Tristian ofrar kjærleiken (så lenge som han klarer) for sin gode venn.

Spm. 6. Som sagt fortel historia at "kjærleik gjær ein blind", samtidig motbeviser historia denne teorien. Når Kongen finn ut om det hemmelege forholdet mellom Tristian og Isolde, ber han dei reise. Tristian klarer ikkje å svikte kongen på denne måten. Han sender dermed Isolde bort for å hjelpe Kongen.
Historia fortel oss også at ekteskap ikkje er noko ein bestemmer sjølv, men ein sin plass i samfunnet vil vere med på å avgjere kven ein skal gifte seg med. Tristian vann kampen om "prinsesse" Isolde, og dermed måtte ho gifte seg med Kongen til Tristian.

Reiser i litteraturen

Jeg har sett filmen Kontiki. Som handler om Thor Heyerdahl og hans ferd med flåten Kon-Tiki i 1947. Han hadde en teori om at Polynesia hadde blitt befolket fra Sør-Afrika. Denne teorien var i strid med vitenskapsmiljøets teori om at Polynesia hadde blitt befolket av mennesker fra Asia. Thor vil bevise at hans teori er rett, dette er målet med reisen. Dermed legger han og fem andre menn ut på en lang reise med flåten "Kon-Tiki" over Stillehavet. Reisen inneholder flere farlige scener hvor livet til personene på flåten står på spill. I løpet av reisen lærer de seks mennene om bord mye om samarbeid, hverandre og ikke minst hvordan de skal takle motgang og farlige situasjoner. Ombord på båten lever de tett inntil hverandre under små forhold. De hadde lite med utstyr og mat, og for å overleve reisen var de nødt til å lære seg å leve med de forholdene.

Filmen Kontiki har mange fellestrekk med teksten/filmen Robinson Crusoe som er fra opplysningstiden. I begge filmene står mennesker i sentrum. Egenskapene, følelsene og kunnskapen til hovedpersonene blir hele tiden satt på prøve. Alle situasjonene noen eller alle komme hel-skinnede ut av, lærer de mye av.

Vi finner også fellestrekk mellom Erasmus Montanus og Kontiki. De to mennene med mest kunnskap i fortellingene er Erasmus og Thor. I begge fortellingene får disse personene mye respekt og ære fordi de sitter inne med så mye kunnskap.