Evaluering av bibliotekutstilling 2STA

Pomp. prakt og makt

Veldig kreativ plakat og med fin inndeling som gjør at budskapet kommer raskt frem. Her er det snakk om mektige mennesker, rikdom og skjønnhet. Plakaten får frem det viktigste samtidig som den også har med noen morsomheter. Et eksempel er "Fun fact: Ludvig 14. var bare 155 cm høy, og brukte derfor høye hæler." Denne setningen står i den første ruta og skaper en livlig stemning som gjør at jeg får lyst til å lese videre. 

Renessansen

Budskapet i denne plakaten når ikke helt frem til meg. Ut fra overskriften var det første jeg tenkte at her får vi generell informasjon og kjennetegn ved renessansen. Det stemte altså ikke. Etter å ha lest litt mer blir jeg usikker på om det er reiser og oppdagelser, trykkekunsten eller begge deler de vil fortelle om? Hadde de koblet disse sammen eller delt plakaten i to med to forskjellige overskrifter, ville det blitt mer tydelig hva de ville fortelle. Det som er bra er at informasjonen som er skrevet er kort og konkret. Da er det lettere å få med seg å huske det som står der. 

Humanismen i renessansen (1300-1500)

Veldig lett å forstå hva plakaten vil fortelle. Den illustrerer også med bilder som passer til teksten. De har skrevet opp punkt nedover, med det viktigste innenfor temaet. Punktene er sentrale, som gjør det lettere å lære om temaet. Plakaten er ellers litt lite kreativ. Dersom de hadde klippet plakaten som et menneske, ville budskapet kommet enda mer tydelig og de hadde scoret topp på kreativitet!

Opplysningstiden - 1700 - tallet

Plakaten er full av stikkord som kjennetegner opplysningstiden. Vi får en generell oversikt over hva perioden handler om og ihvertfall jeg begynner å tenke selv rundt stikkordene. Nederst på plakaten har de nevnt flere navn. Stikkord om disse personene ville gjort det enklere å forstå hvorfor de var viktige personer innenfor denne perioden. 

Uro i Barokken

De starter med en underoverskrift som setter oss rett inn i temaet. Her er det snakk om trettiårskrigen og hendelsene der. Istedenfor å skrive rett på plakaten har de laget lapper som gjør inndelingen av informasjonene mer oversiktlig. En kreativ måte og skape oversikt på. Informasjonen som står er relevant, men dersom de hadde kortet den ned litt ville det blitt lettere å lære. Nederst på plakaten har de oppsummert med enden på krigen. Den er fremhevet med større skrift, som gjør at det er lettere å forstå viktigheten. 

Evaluering av bibliotekutstilling - 2STB

Folkeopplysning og vitenskap:
Det var veldig oversiktlig å ha en tidslinje, med inndeling av barokken, opplysningstiden og renessansen. De har bare med det viktigste innenfor folkeopplysning og vitenskap, likevel syntes jeg ikke plakaten illustrerer godt nok at det er det som er temaet på plakaten. Flere bilder, ordtak eller tegninger hadde gjort plakaten bedre. 

Komedie:
Denne plakaten vil fortelle oss om kjennetegnene innenfor komedie i de ulike tidsperiodene. Gjennom gode eksempler og generelle kjennetegn innenfor komedie, syntes jeg plakaten nådde igjennom til meg. Oppramsing gjorde det enklere å forstå, selv om plakaten i sin helhet besto av veldig mye tekst og litt lite kreativitet. Morsomme bilder og illustrasjon av komedie på den tida, ville gjort plakaten bedre.  

Renessansen, Barokken og Opplysningstiden om kjærlighet:
Første inntrykk: uoversiktlig. Trodde først at plakaten skulle fortelle generelt om de tre tidsperiodene. Ettersom det sto med stor tekst virket det mest sannsynlig. Etter å ha lest videre nedover skjønte jeg at plakaten handlet om kjærlighet. Morsom vri med luker som vi måtte åpne for å lese om tekstene. Fine eksempler på tekster om kjærlighet fra den tiden. Det er også tekster som vi har hørt om, og det gjør det lettere å koble det inn i temaet. 

Kritikk av Autoriteter:
Veldig fin inndeling, med korte og presise setninger. De har forklart fra bunn av hva de skal snakke om og kommet med gode eksempler rundt temaet. Plakaten ser veldig bra ut og de har tatt med viktige personer innenfor det "å kritisere folk med makt". Dette var min favorittplakat!

Reiser i Litteraturen:
Plakaten er oversiktlig med fin inndeling av de tre tidsperiodene, Teksten er litt uinteressant og fanger ikke min interesse. Den er lite kreativ, selv om "reiser i litteraturen" er skrevet på en bølge kunne de godt gjort litt mer ut av det. For eksempel klippe i plakaten og ta med flere bilder som fra de ulike reisene. Da ville temaet på plakaten kommet tydeligere frem. 

Døden

Kreativ overskrift! Jeg skjønner med en gang hva de skal snakke om og den tar oppmerksomheten min. Fin inndeling av de tre tidsperiodene, og perfekte bilder som illustrerer døden i de ulike periodene veldig bra. Teksten er skrevet som en sammenhengende tekst, og det gjør teksten tung å lese. Punkt og stikkord ville gjort plakaten mer interessant å lese. Da ville de også kunne plukket ut den viktigste informasjonen.  

Kort oppsummert syntes jeg det var mange fine plakater med mye nyttig informasjon som passet vår bakgrunn og kunnskap innenfor de tre tidsperiodene. Det mangler litt på førsteinntrykket og kreativitet på noen av plakatene. Det ville gjort det enklere å forstå hva plakaten ville formidle. 

Bloggoppgave salmer/sanger

Før i tida var salmer og sanger et samlingspunkt for flere som satte seg ned, skrev og sang sammen. Spesielt i Kirka var dette en del av fellesskapet og miljøet der. Dette gjelder fortsatt den dag idag. Gamle og nye salmer er mye brukt i kirka idag. Ut fra mine meninger og tanker om dette, tror jeg salmer og sanger var viktigere for fellesskapet og kirka før i tiden. Idag tror jeg sanger er mer viktig for hver enkelt. Alle har hver sin musikksmak som de liker å høre på når det passer dem. Sanger blir selvfølgelig brukt i blant folkemengder også idag, men da tror jeg det er mer for å skape stemning og ikke for sangteksten i seg selv. Når jeg ser på utdraget av Keed af Verden, kier ad Himmelen tenker jeg at dette er en salme hvor teksten betyr/betydde mye. Den teksten minner meg om en sang som betyr utrolig mye for meg, nemlig Adieu med Kurt Nilsen. Sangen i seg selv hadde ingen betydning for meg før jeg brukte den i begravelsen til bestefar. Etter det har sangen virkelig betydd mye for meg, minst like mye som jeg tror Keed af Verden, kier ad Himmelen betydde for noen før i tiden.

Tristan og Isolde

Spm. 1. Eg trur ikkje trylledrikken er nemnt i filmen fordi i filmen er ikkje mora til Isolde med. I filmen fekk vi høyre at mora til Isolde døydde tidleg. I teksten derimot sto det at det var ho som hadde laga trylledrikken. Ettersom dei har kutta ut ho i filmen, har dei også kutta ut trylledrikken.

Spm. 2. Situasjon 1: Det er ingen lett situasjon Isolde har kome opp i, men eg syntes ho løyser den på ein grei måte. Ho gjev Tristian mat og det han treng for å overleve, samtidig som ho klarar å halde han i skjul for faren sin. Dermed held ho både Tristian og seg sjølv utanfor fare. Isolde set derimot hjelparen sin i fare, ved å heile tida ta med henne ut for å levere mat og drikke.
Situasjon 2: Isolde må gifte seg med ein ho ikkje elskar som er ein nær venn av den ho eigentleg elskar. Eg syntes ho taklar situasjonen bra i starten, men etterkvart er ho berre meir og meir med Tristian. Dette syntes eg er urettferdig mot han ho har gifta seg med. Ho treg strikken alt for langt og etter mi meining syntes eg Isolde burde sagt ifrå til den ho gifta seg med før.

Spm. 3. Grunnen til at denne typen historier vart til i Mellomalderen trur eg er på grunn av at denne perioda var overgangen til ei nyare tid. Ein bestemte ikkje sjøl kven ein skulle gifte seg, det var kriger og uvennskap, før den nyare tida kom. Historiene vart laga for å vise korleis det var før nyare tid.

Spm. 4. Handlingen foregår i eit gammelt miljø. Med det meiner eg at dei bur i gamle nedslitte hus, under dårlige kår, samtidig som flere av handlingene deira er handlinger vi aldri ville gjort idag. For eksempel når dei sende Tristian ut med båten fordi dei trudde han var dø. Ein kan sikkert finne fleire ulike moraler i teksten, men den eg syntes er tydelegast er "kjærleik gjær ein blind". Gjennom historia møtes Isolde og Tristian i skjul, sjølv om dei eigentleg veit at det ikkje er riktig. Dette er et tema som vi også finn i dagens samfunn og kultur. Denne moralen/kulturen vil eg ikkje seier har påverka miljøet direkte, men handlingane Isolde og Tristian gjorde trur eg er noko alle lærde av.

Spm. 5. Kjærleiken mellom Tristian og Isolde er umogleg, ettersom Isolde vert gifta bort til Kongen som hadde passa på Tristian gjennom mykje av oppveksten. Mannen og Tristian har eit nært band som gjær at Tristian ofrar kjærleiken (så lenge som han klarer) for sin gode venn.

Spm. 6. Som sagt fortel historia at "kjærleik gjær ein blind", samtidig motbeviser historia denne teorien. Når Kongen finn ut om det hemmelege forholdet mellom Tristian og Isolde, ber han dei reise. Tristian klarer ikkje å svikte kongen på denne måten. Han sender dermed Isolde bort for å hjelpe Kongen.
Historia fortel oss også at ekteskap ikkje er noko ein bestemmer sjølv, men ein sin plass i samfunnet vil vere med på å avgjere kven ein skal gifte seg med. Tristian vann kampen om "prinsesse" Isolde, og dermed måtte ho gifte seg med Kongen til Tristian.

Reiser i litteraturen

Jeg har sett filmen Kontiki. Som handler om Thor Heyerdahl og hans ferd med flåten Kon-Tiki i 1947. Han hadde en teori om at Polynesia hadde blitt befolket fra Sør-Afrika. Denne teorien var i strid med vitenskapsmiljøets teori om at Polynesia hadde blitt befolket av mennesker fra Asia. Thor vil bevise at hans teori er rett, dette er målet med reisen. Dermed legger han og fem andre menn ut på en lang reise med flåten "Kon-Tiki" over Stillehavet. Reisen inneholder flere farlige scener hvor livet til personene på flåten står på spill. I løpet av reisen lærer de seks mennene om bord mye om samarbeid, hverandre og ikke minst hvordan de skal takle motgang og farlige situasjoner. Ombord på båten lever de tett inntil hverandre under små forhold. De hadde lite med utstyr og mat, og for å overleve reisen var de nødt til å lære seg å leve med de forholdene.

Filmen Kontiki har mange fellestrekk med teksten/filmen Robinson Crusoe som er fra opplysningstiden. I begge filmene står mennesker i sentrum. Egenskapene, følelsene og kunnskapen til hovedpersonene blir hele tiden satt på prøve. Alle situasjonene noen eller alle komme hel-skinnede ut av, lærer de mye av.

Vi finner også fellestrekk mellom Erasmus Montanus og Kontiki. De to mennene med mest kunnskap i fortellingene er Erasmus og Thor. I begge fortellingene får disse personene mye respekt og ære fordi de sitter inne med så mye kunnskap.

Tanker om Essaysjangeren

Mine tanker og assosiasjoner om sjangeren essay er veldig positive. Syntes det høres mye mer spennende ut en andre sjangere. I denne sjangeren står man mer fritt og jeg kan skrive om egne opplevelser og handlinger. For meg høres det ut som det blir enklere å skrive en god tekst, når man kobler inn egne erfaringer/tanker i teksten.

I tillegg til egne opplevelser, kobler man ofte aktuelle saker inn i essay. For meg som syntes dagens nyheter er mer interessante enn 1000-tallet sine hendelser, så tror jeg det kan hjelpe meg ved at jeg har mye mer å skrive om. Dette fordi jeg interesserer meg for nåtiden og det som skjer i dagens samfunn.

Når jeg skal skrive et essay, vil jeg absolutt velge et tema som jeg interesserer meg for. Jeg vil også ta med egne erfaringer og tanker. Det tror jeg vil gjøre teksten mer levende og spennende for den/de som skal lese. Utfordringen blir nok å klare å underholde leseren, samt få han til å forstå og reflektere over mine tanker om temaet i teksten.

Bloggoppgave uke 46

Oppgave 1:

Humor for meg er noe som får meg til å smile og le. Det gjør meg glad og skaper liv i hverdagen. Som sagt er "Oddbjørn Hjelmeset" som snakker japansk en klar "youtube-favoritt". Den har jeg sett utrolig mange ganger, men ler fortsatt hver gang jeg ser den. Mitt favoritt humorprogram må være Senkveld. Ingen fredag uten Senkveld! Jeg er også stor fan av serien Castle. Det er ikke bare humoristisk, men også spennende.

Når jeg skal sammenligne humoren min med komedie fra opplysningstiden, må jeg bare innrømme at de ikke går så veldig godt overens. Spør du meg syntes jeg at Erasmus Montanus er med komisk enn humoristisk. Med komisk mener jeg absolutt ikke "latterkomisk", men mer "flaukomisk". For eksempel når Erasmus sier at Nille begynner å bli en stein, før han etterpå sier at han kan gjøre Nille om til menneske igjen. Etter min smak er dette mer flaut og teit, enn morsomt.

Komedie fra renessansen derimot er litt nærmere min humor enn komedie fra opplysningstiden. Selv om det var få ganger jeg lo under "Much Ado About Nothing", dro jeg flere ganger på smilebåndet der enn det jeg gjorde under Erasmus Montanus. I flere scener i filmen "Much Ado About Nothing" var det en komisk flørt på en morsom måte, mellom Claudio og Benedick.

Oppgave 2:

Renessansetrekk i "Much Ado About Nothing":

• Under hele filmen er det mennesker og ulike personligheter som står i fokus. Menneskene fremtrer som naturlige mennesker. De er seg selv, og flere har sin egen sære personlighet. 
• Det er hele tiden mennesker som gir hendelser verdi. Eks: Når Don John forteller Claudio at Hero har vært utro. Denne hendelsen gir hele historien en verdi som bygger på hevn. Claudio vil hevne seg på Hero. 
• "Troen på det fornuftige" ser vi også igjen i filmen. Etter Claudio får høre at Hero har vært utro, er det mest fornuftige for han å ikke gifte seg med Hero. Det er fornuftig for han fordi da bevarer han sitt "høytidelige" navn. Gifte seg med en som har vært utro vil ødelegge hans navn og ære. 

I filmen finner vi flere tema som også gjelder idag. Et av dem er følelser og hvordan man skal vise sine følelser for noen man er glad i. Verken Beatrice eller Benedick tørr å vise sine følelser for hverandre, før de vet hva den andre føler. 

Kjennetegn på opplysningstiden i "Erasmus Montanus":

• Det legges stor vekt på vettet og fornuften til menneskene i historien. Erasmus fremstår som mannen med kunnskap og fornuft. Han er mektig fordi han har så mye kunnskap. Broren hans derimot, blir sett ned på fordi han ikke sitter inne med kunnskap.

Kunnskap gir makt er et tema som også gjelder idag. Des mer kunnskap du har om en sak, jo mer kan du snakke, presentere og argumentere for saken. For eksempel hvis du argumentere for skattekutt, må du ha mye kunnskap og opplysninger om hvordan samfunnet fungere, og hvor samfunnet kan ta penger fra når de ikke får pengene via skatt. Har du gode argumenter ut fra kunnskapen din, vil du kanskje komme høyere opp i systemet og øke sjansen for at saken din går igjennom. Du vil få mer makt.