Oppgave 1:
Humor for meg er noe som får meg til å smile og le. Det gjør meg glad og skaper liv i hverdagen. Som sagt er "Oddbjørn Hjelmeset" som snakker japansk en klar "youtube-favoritt". Den har jeg sett utrolig mange ganger, men ler fortsatt hver gang jeg ser den. Mitt favoritt humorprogram må være Senkveld. Ingen fredag uten Senkveld! Jeg er også stor fan av serien Castle. Det er ikke bare humoristisk, men også spennende.Når jeg skal sammenligne humoren min med komedie fra opplysningstiden, må jeg bare innrømme at de ikke går så veldig godt overens. Spør du meg syntes jeg at Erasmus Montanus er med komisk enn humoristisk. Med komisk mener jeg absolutt ikke "latterkomisk", men mer "flaukomisk". For eksempel når Erasmus sier at Nille begynner å bli en stein, før han etterpå sier at han kan gjøre Nille om til menneske igjen. Etter min smak er dette mer flaut og teit, enn morsomt.
Komedie fra renessansen derimot er litt nærmere min humor enn komedie fra opplysningstiden. Selv om det var få ganger jeg lo under "Much Ado About Nothing", dro jeg flere ganger på smilebåndet der enn det jeg gjorde under Erasmus Montanus. I flere scener i filmen "Much Ado About Nothing" var det en komisk flørt på en morsom måte, mellom Claudio og Benedick.
Oppgave 2:
Renessansetrekk i "Much Ado About Nothing":
- Under hele filmen er det mennesker og ulike personligheter som står i fokus. Menneskene fremtrer som naturlige mennesker. De er seg selv, og flere har sin egen sære personlighet.
- Det er hele tiden mennesker som gir hendelser verdi. Eks: Når Don John forteller Claudio at Hero har vært utro. Denne hendelsen gir hele historien en verdi som bygger på hevn. Claudio vil hevne seg på Hero.
- "Troen på det fornuftige" ser vi også igjen i filmen. Etter Claudio får høre at Hero har vært utro, er det mest fornuftige for han å ikke gifte seg med Hero. Det er fornuftig for han fordi da bevarer han sitt "høytidelige" navn. Gifte seg med en som har vært utro vil ødelegge hans navn og ære.
I filmen finner vi flere tema som også gjelder idag. Et av dem er følelser og hvordan man skal vise sine følelser for noen man er glad i. Verken Beatrice eller Benedick tørr å vise sine følelser for hverandre, før de vet hva den andre føler.
Kjennetegn på opplysningstiden i "Erasmus Montanus":
- Det legges stor vekt på vettet og fornuften til menneskene i historien. Erasmus fremstår som mannen med kunnskap og fornuft. Han er mektig fordi han har så mye kunnskap. Broren hans derimot, blir sett ned på fordi han ikke sitter inne med kunnskap.
Kunnskap gir makt er et tema som også gjelder idag. Des mer kunnskap du har om en sak, jo mer kan du snakke, presentere og argumentere for saken. For eksempel hvis du argumentere for skattekutt, må du ha mye kunnskap og opplysninger om hvordan samfunnet fungere, og hvor samfunnet kan ta penger fra når de ikke får pengene via skatt. Har du gode argumenter ut fra kunnskapen din, vil du kanskje komme høyere opp i systemet og øke sjansen for at saken din går igjennom. Du vil få mer makt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar